Den generelle barnelegeundersøkelsen

Video: Den generelle barnelegeundersøkelsen

Den generelle barnelegeundersøkelsen 

Alle nyfødte blir rutinemessig undersøkt av barnelege i løpet av de første dagene etter fødsel. 

Vanligvis gjøres denne undersøkelsen andre eller tredje levedag.

Vi ser i denne videoen en flott fullbåren jente.

Det første legen ser på er hvordan barnet beveger på seg, og hvordan det puster.

Denne lille jenta puster ubesværet og er rolig og avslappet. Vi ser at hudfargen til dette barnet er lys rosa.

En del nyfødte har et gulskjær i huden pga gulsot. Det ser vi ikke her.

Vi ser her hvordan barnet beveger seg spontant. Bevegelsene er symmetriske og fine, tildels viljestyrte, men barnet har også en god del bevegelser som vi ser hos fosteret før det kommer ut.

Lytting på hjerte og lunger

Når barnet er så rolig som dette starter barnelegen med den undersøkelsen som krever at barnet er rolig – nemlig lytting på hjertet.

Legen ønsker å høre om barnet har bilyder på hjertet, som man av og til kan høre i.f.m medfødte hjertefeil. En bilyd over hjertet kan også være et normalt funn de første dagene.

Legen hører hos dette barnet en fin hjertelyd, regelmessig og uten noen bilyder.

Deretter benytter også legen sjansen til å lytte på lungene , og han hører da en fin pustelyd på begge sider og at det ikke er noe fostervann igjen i lungene.

Enkelte nyfødte kan ha litt fostervann igjen i lungene når de blir født og noen av de kan ha pustevansker i starten.

Den andre undersøkelsen det er fristende å gjøre når barnet er så rolig som her er å prøve å få sett på øynene.

Da er man avhengige av at barnet slapper opp å åpner øynene selv .

Hvis det er urolig og skrikete kniper det igjen øynene. Her ser det ut som om legen må vente med å se på øynene.

Ved barnelegeundersøkelse av den nyfødte er det vanlig rutine å starte på toppen.

Legen ser på skalleformen. En del nyfødte får en litt langstrakt skalle rett etter fødselen p.g.a presset på hodet i.f.m fødselen.

Det pleier å rette seg etter noen få dager.

Barnelegen kjenner på det som kalles fontanellen.

Fontanellen er et åpent område på hodet hvor det ikke er skallebeiensdekning. Det kommer av at skallen til nyfødte består av beinplater som vokser.

Mellom disse beinplatene er det da et mellomrom som er kledd av en kratftig hinne. Den kalles fremre fontanelle.

Den kan være litt varierende i størrelse. Hos dette barnet er den ganske stor.

Hos andre kan den være på en knapp centimeter, og den pleier å lukke seg i løpet av det første 1 ½ året.

Legen kjenner her på fontanellen og han kjenner på sømmene mellom de forskjellige skallebeinene i skallen.

Videre kjenner legen på ørene. Hos fullborne barn skal ørene rask komme tilbake til stilling når man bretter dem.

Deretter ser legen på barnets ansikt og nese.

Av og til kan nesa ha blitt litt skeiv i.f.b fødselen. Her ser nesa rett og fin ut.

Barnelegen undersøker øynene til barnet og sjekker noe som heter rød refleks. Dette gjøres for å se at det ikke er noen forduklinger i øyet inn mot netthinnen.

For å gjennomføre denne undersøkelsen må man få barnet til å slappe av først.

For å roe barnet så kan det være lurt å stikke en vasket finger inn i munnen for å få barnet til å suge. Barnet roer seg da ofte.

Samtidig kan legen da kjenne oppi den harde ganen at det ikke er noen spalte i ganen.

Det er også noe man ser på når legen ser på ansiktet til barnet, at det ikke er noen synlig leppespalte.

Videre ser han ned på halsen til barnet at det ikke er noen skjevheter.

Skjevheter på halsen kan man noen ganger finne etter en litt hard fødsel. Hjerte og lunger har legen allerede sett på.

Legen ser nå på maven og navlen.

Navlen ser her veldig fin ut. Av og til kan man se tegn på infeksjon rundt navlen.

Navlestupen skal normalt tørke inn og falle av i løpet av en uke. Legen kjenner på magen at det ikke er noen oppfylninger eller noe forstørret lever, milt, eller forstørrede nyrer.

Så ser han på kjønnsorganene og at endetarmsåpningen sitter der den skal. Her konstaterer han at ryggraden ser hel og fin ut.

Så er det en undersøkelse som er en viktig del av barnelegeundersøkelsen, og det er hofteundersøkelsen.

En del barn kan fødes med ustabile hofter. Det heter medfødt hoftefeil. Det kan legen teste ved å bøye hoften ut samtidig som han bøyer i knærne.

Så kan legen vurdere om hoftekula sitter på plass og sitter stabilt i hofteleddet.

Ved barnelegeundersøkelsen ser man også på barnets muskelspenning eller muskeltonusen.

Virker barnet vital og sterk i muskulaturen, eller virker det slapt.

Det kan man få et inntrykk av ved å løfte barnet opp fra ryggleie.

Det som kalles traksjon. Da skal hodet komme likt med kroppen, eventuelt at hodet henger litt etter.

Legen ser også på bøyemønstret til barnet. Barnet bøyer i hofter og knær, og i albuer.

Det er normalt hos nyfødte

Nyfødtrefleksene

Her demostrerer legen en av de primitive refleksene, nemlig sugerefleksen.

En annen primitiv refleks er det man kaller søkerefleks, dvs at barnet snur på hodet for å få tak i det den skal suge på.

Når legen flytter fingeren litt på siden her så vil barnet snu hodet og ta tak. Så har vi det som heter mororefleksen, eller omklamringsrefleksen eller fallerefefleksen.

Barnet slår plutselig ut med armene når legen ikke lenegr holder det under hodet eller overkroppen.

Griperefleksen er kraftig i både armer og ben. Barnet griper rundt. Denne refleksen får man også frem i benene.

Når man setter en fullbåren nyfødt opp så skal den kunne holde hodet og løfte det opp igejn.

Når man holder det opp slik, så vil de løfte opp hodet, slik vi ser her.