Nettstedet for norske småbarnsforeldre

Får et sykt barn i seg nok drikke?

De fleste foreldre blir svært bekymret når barna deres er blitt syke.

Mange spørsmål dukker opp:

  • Hva er det som feiler barnet? 
  • Er det farlig? 
  • Har barnet vondt noen steder? 
  • Bør barnet til lege? 
  • Hva kan jeg som foreldre gjøre? 
  • Et sentralt spørsmål er ofte: Får barnet i seg nok drikke?

Hva er væskebehovet normalt for barn?

Grunnbehovet for væske for friske barn er avhengig av barnets alder.

Generelt kan vi si følgende:

  • Barn mellom 0-6 måneder trenger ca 150 ml væske per kilo kroppsvekt. 
  • Barn 6-12 måneder: ca 125 ml væske per kilo kroppsvekt. 
  • Barn 1-2 år: ca 100 ml væske per kilo kroppsvekt (Eksempel: et barn som veier 10kg trenger ca 1 liter væske i døgnet). 
  • Barn 2-3 år: ca. 65-70 ml væske per kilo kroppsvekt. 
  • Eldre barn: ca. 50 ml væske per kilo kroppsvekt. Barn har et høyere væskebehov enn voksne vurdert i forhold til kroppsvekten. 

Vi får væske både fra det vi spiser og drikker. Mange matvarer har et høyt væskeinnhold; som eple (85 % vann), yoghurt (85 % vann) og grøt (80 % vann).

For å bestemme væskeinntak må en derfor ta med både mat- og drikkemengder i vurderingen.

Hvorfor øker væskebehovet hos et sykt barn?

Barnets væskebehov avhenger av væsketapet. Ved store fysiske anstrengelser, feber og brannskader øker fordampingen gjennom huden og derved også væskebehovet. Ved feber øker eksempelvis væskebehovet med 10 prosent per grad temperaturstigning. Det betyr at et sykt barn med feber på 39 grader, trenger 20% mer væske enn grunnbehovet bare på grunn av feberen. Ved feber, oppkast og diaré er det spesielt viktig at man får tilstrekkelig væsketilførsel pga det økte væsketapet. Problemet ved diaré er at væsken kommer fort ut igjen slik at økt væsketilførsel ofte fører til mer diaré. Ved oppkast sier det seg selv at inntaket er vanskelig.

Hva slags væske kan gies til et sykt barn?

Det viktigste er at man får i et sykt barn nok væske, men det finnes noen drikker som er bedre egnet enn andre. Hvis det er litt sukker og litt salt i væsken, blir mer væske tatt opp i tarmen. Barn som ammes kan og bør fortsatt få morsmelk, men barnet bør legges oftere og kortere til brystet enn vanlig. Hvis barnet ikke vil suge, kan du pumpe brystene og gi melken med skje. Du kan gi annen væske i tillegg.

Et sykt barn som får morsmelkerstatning eller blandet kost, bør bare få annen væske de første 4-6 timene. Forslag til annen væske (drikke): Et salt-sukkerpreparat (en glukose-elektrolyttblanding) som skal løses i vann, fås kjøpt på apoteket (Gem og Semper). En blanding av 1 flaske farris og ½ flaske eplemost kan også brukes.

Du kan eventuelt også forsøke andre typer drikke som tradisjonelt har vært brukt ved diaré/oppkast: avsilt havresuppe el. avsilt avkokt ris kan hjelpe og binde avføringen, blåbær eller gulrotsaft (eventuelt fortynnet gulrotpuré), et raspet saftig eple kan være en variasjon til drikke for større barn.

Sportsdrikker eller saft med lite sukker kan brukes til å dekke en del av væskebehovet. Vanlig brus inneholder mye sukker (kan gi økt diaré) og lite salt og anbefales derfor i utgangspunktet ikke. Kumelk kan gis hvis det ikke fører til oppkast og hvis barnet selv har lyst på det.

Hvordan bør væsken gies til et sykt barn?

Gi små og hyppige porsjoner, det vil si 2-3 teskjeer drikke, med 5-10 minutter intervall. Til spedbarn og små barn kan du gi små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje. Gi væsken langsomt for å unngå oppkast. Hvis barnet kaster opp, ta pause i ca. 10 minutter og prøv igjen. Hvis barnet tar til seg væsken uten større problem, kan du forsøke å la barnet drikke, eller gi barnet litt mer væske om gangen. Hvis et sykt barn ikke vil drikke, må man om nødvendig være litt bestemt for å få dette til. Ofte kan man da bruke engangssprøyter i plast uten spiss. Spruter man inn fem-seks milliliter av gangen, svelger barnet unna. Større barn anbefales å smådrikke hele tiden. Dersom dette går bra, kan man gradvis øke både mengde og intervall. En skal ikke gi opp selv om et sykt barn fortsetter å kaste opp, noe vil være tilbake i magen. Foreldre må være aktive og stå på. Selv om barnet ikke alltid vil, er det viktig at man er bestemt.

Hva er tegn på uttørring/dehydrering/væskeunderskudd hos et sykt barn?

For lite væske kan føre til uttørring eller dehydrering, som kan være livstruende for barn.

Risikoen for uttørring er spesielt stor ved feber kombinert med oppkast og diaré hos småbarn.

Symptomer og tegn på uttørring er:

• Barnet klager over tørste eller virker tørst.

• Barnet kan være utilpass, urolig og skrikende, eller trett og søvnig.

• Det kommer etter hvert mindre og mørkere urin, og bleiene blir tørre. Hvis barnet ikke tisser hver 3.- 4. time, kan det være et tegn på at de får i seg for lite væske.

• Munnen og leppene blir tørre, og barnet gråter uten tårer.

• Øyenhulene virker større enn normalt, øynene virker innsukne, og barnet blir mørk i huden rundt øynene.

• Huden kan være kald og kjennes deigete. Hvis man løfter opp huden, glatter den seg ikke ut igjen med en gang slik den skal hos barn.

• Barnet beveger seg mindre, virker passiv og slapp, musklene er kraftløse

Årsaken til dehydrering hos syke barn er oftest økt væsketap, spesielt dersom barnet kaster opp eller har diare. I tillegg drikker syke barn ofte lite, for eksempel pga nedsatt appetitt og sår hals.

Et sykt spedbarn kan miste kraften til å suge nok. Uttørring betegner en tilstand med mangel på både vann og natrium i kroppen. Uttørring er en fryktet tilstand hos barn. Barn tørker mye fortere ut enn voksne, og barn under 2 år er mest utsatt.

Når bør du kontakte lege?

Dersom barnet ditt har tegn på væskeunderskudd og ikke vil drikke, evt. drikker svært lite, bør du kontakte lege straks. Spesielt kombinasjonen av diaré og oppkast kan gi væskeunderskudd raskt hos små barn. Hvis det ikke er mulig å dekke væsketapet med drikke, blir et sykt barn lagt inn på sykehus. I tillegg til drikke vil barnet da ofte få væske intravenøst.

Bilder