Anafylaktisk reaksjon

Video: Anafylaktisk reaksjon
Videoen viser riktig bruk av adrenalinsprøyte på barn.

Hva er...

Hva er anafylaktisk reaksjon?

Anafylaktisk reaksjon er en alvorlig straksallergisk reaksjon. En rekke organsystemer kan affiseres, og tilstanden vil kunne bli livstruende dersom ikke behandling iverksettes raskt.

Årsaker til at barn kan få en anafylaktisk reaksjon

En rekke ulike agens kan utløse en anafylaktisk reaksjon. Vanligst er insektstikk, medikamenter og inntak av enkelte matvarer. Blant matvarer kan nevnes peanøtter, egg, kumelk, fisk og skalldyr.

Symptomer

Symptomer på anafylaktisk reaksjon

Startsymptomer er ofte kløe og en brennende følelse i munnen, på halsen og på leppene.

I tillegg vil pasienten kunne hovne opp i ansiktet, rundt munnen og på leppene. Deretter kommer ofte et utslett i form av elveblest.

Slimhinnene inne i munnen og i svelget vil kunne hovne opp, slik at pasienten får svelgbesvær. I luftveiene oppstår ofte en astmareaksjon som forverrer pustebesværet.

Sirkulasjonen vil kunne påvirkes, og barnets hud kan bli blek, klam og kaldsvettende. Pulsen øker når blodtrykket faller, og pasienten står i fare for å besvime.

Andre symptomer er magesmerter, oppkast, diaré, kramper, sløvhet og eventuelt bevissthetstap.

Komplikasjoner

En anafylaktisk reaksjon kan raskt utvikle seg til en livstruende tilstand med pustebesvær som fører til lungesvikt, og sirkulasjonspåvirkning som kan føre til sirkulasjonssvikt eller sjokk.

Pasienten vil miste bevisstheten og stå i fare for å dø dersom behandling ikke blir iverksatt.

Hjemmetiltak

Behandling / Hva kan du selv gjøre dersom barnet får en anafylaktisk reaksjon?

Ved mistanke om anafylaktisk reaksjon hos barnet ditt bør du kontakte lege eller legevakt øyeblikkelig da tilstanden raskt kan forverres og bli livstruende for barnet.

Mens du venter på legen eller ambulansen, bør du få tak i andre personer til å hjelpe deg dersom gjenopplivning skulle bli aktuelt.

Løsne på stramtsittende tøy, la barnet puste frisk luft, berolige barnet, som ofte vil være svært redd og ikke skjønne hva som foregår. La barnet sitte eller halvveis sitte for å lette pustebesværet. Hvis barnet virker sløv og kaster opp, bør du legge barnet i stabilt sideleie. 

Dersom barnet har tegn på sirkulasjonssvikt, bør du legge barnet med beina høyt.  

Dersom barnet mister bevisstheten, må du sørge for frie luftveier hos barnet og starte med gjenoppliving i form av munn-til-munn metoden.

Dersom du ikke klarer å kjenne noen puls på barnet, må du i tillegg starte med hjertekompresjoner på barnet. 

Forebygging

Forebygging

Det er vanskelig å forebygge anafylaktisk reaksjon hos barn som ikke har noen kjent allergi eller som ikke har hatt en anafylaktisk reaksjon tidligere.

Vær alltid oppmerksom på muligheten for anafylaksi dersom barnet har startet med ny medisin eller nylig fått en vaksine.

Dersom barnet har en kjent allergi mot visse fødemidler eller mot bi/vepsestikk, kan det være aktuelt å få legen til å forskrive adrenalinsprøyte som barnet kan utstyres med, og som kan benyttes i nødsfall dersom anafylaktisk reaksjon oppstår.

Barn som har en kjent bi/vepseallergi, bør i den grad som det er mulig, holde seg unna steder med mye slike insekter.

Gi alltid beskjed til lege eller på sykehus dersom barnet har reagert allergisk på medisiner eller narkose tidligere.

Dersom barnet har en kjent fødemiddelallergi, er det viktig at du informerer venner, slekt og skole om dette slik at barnet ikke får mat som det kan reagere allergisk på.