Dyrebitt

Ulike typer bitt

Barn kan i forbindelse med lek med dyr risikere å bli bitt. Det vanligste er hunde- og kattebitt, men barn kan også være uheldige å bli bitt av hverandre.

I Norge blir 4000 personer bitt av hunder hvert år, mange av disse er barn. Selv om de aller fleste typer bitt er ufarlige, må man alltid ta denne type skade på alvor.

Ved alle typer bitt påført barn bør en kontakte lege da det kan være fare for alvorlige infeksjoner.

Vanligvis er det hender og underarmer som blir skadet ved dyrebitt. Bittsårene kan variere fra små sår til dype blødende sår med skade på sener og muskler. 

Komplikasjoner ved bitt

Det er vanlig å dele inn bittskader i overfladiske og dype sår.

Det er ved de dype sårene hvor dyrets tenner har trengt dypt ned i huden, at infeksjonsfaren er størst. Tegn på infeksjon er at såret blir rødt, hovent, varmt og smertefullt. Eventuelt kan det begynne å renne puss ut av såret (Kattebitt med infeksjon).

I utlandet er det spesielt viktig å unngå å bli bitt av dyr, fordi det kan være fare for rabiessmitte. Rabies er en sykdom som også kalles hundegalskap.

Denne farlige infeksjonssykdommen finnes ikke lenger i Norge og er svært sjelden også ellers i Europa. I land utenfor Europa og spesielt der hvor det er mye løshunder, bør man ha i tankene at dyrene kan ha rabies.

Tiltak og råd: Dyrebitt

1. Dersom barnet blir bitt, er det viktig å gi det mest mulig ro og trygghet. Et dyrebitt kan naturlig nok være en svært skremmende opplevelse for barnet. 
2. Vask overfladiske sår grundig med såpe. Rens deretter med et sårrensemiddel. 
3. Smør på bakteriedrepende sårsalve. 
4. Legg deretter på en beskyttende steril kompress. På denne måten reduserer du bakterieinnholdet i såret og unngår faren for infeksjon. 
5. Ved dype bittsår som blør rikelig, må du legge på en trykkbandasje som du presser mot blødningen. 
6. Hev den skadede legemsdelen. 
7. Kontakt lege eller ambulansesentral på telefon 113.

Når bør du kontakte lege: Dyrebitt

Alle barn som blir bitt, bør undersøkes av lege innen få timer, slik at legen kan vurdere faren for infeksjon og stivkrampe.

Legen vil ta stilling til om barnet bør behandles med antibiotika. Hvis det er flere år siden barnet fikk stivkrampevaksine, kan det bli aktuelt å gi en påfylningsdose.

Dersom barnet er bitt i utlandet, må det vurderes om barnet skal ha rabiesvaksine.

Forebygging

Hvert år får mange barn alvorlige skader etter hundebitt. I Danmark har det vært drevet et systematisk forebyggende arbeid for å lære skolebarn om hvordan de skal unngå å bli bitt av hund. Dette har ført til en markert nedgang i antall bittskader.

• Lær barnet ditt aldri å gå bort til en hund som sover. Vekkes hunden brått, kan den bite, fordi den blir skremt. 
• Barnet må også læres til ikke å gå bort til hunder som står bundet. Hunden har da ikke sjanse til å komme seg unna, og den kan bli redd og bite. 
• La aldri barnet ditt leke med hunder uten tilsyn. Det er viktig at du lærer barnet å respektere dyr og behandle dem med forsiktighet. 
• Fortell barnet at det aldri skal klappe ukjente dyr uten tilsyn av voksne.