Epilepsi hos barn

Video: Epilepsi hos barn

Hva er...

Hva er epilepsi hos barn?

Epilepsi er en funksjonsforstyrrelse i hjernen som fører til gjentatte epileptiske anfall.

Et epileptisk anfall er en kortvarig forstyrrelse i den elektriske aktiviteten i hjernen.

Dette kan arte seg som anfall med for eksempel rykninger i hele eller deler av kroppen og/eller anfall med nedsatt bevissthet eller bevisstløshet.

Epilepsi forekommer hos ca 0,5 % av alle barn og kan debutere når som helst i barnealderen.

Årsaker til epilepsi hos barn

De fleste barn med epilepsi har ingen påvisbar skade eller sykdom i sentralnervesystemet, og årsaken til epilepsien er da ukjent.

Arvelig faktorer spiller inn.

Hos noen barn er epilepsi et symptom på en hjerneskade eller en sykdom i sentralnervesystemet.

Feberkramper hos barn: Prøv vår symptomsjekker

 

Symptomer

Symptomer ved epilepsi hos barn

Det finnes flere typer epileptiske anfall hos barn.

Ett barn kan ha ulike typer anfall. Ved et generalisert anfall (grand mal anfall) vil enkelte barn kunne virke irritable eller ha uvanlig atferd i noen minutter før anfallet starter, andre vil ikke merke noen ting på forhånd.

Anfallet starter med plutselig stivhet (tonisk fase) i hele kroppen som varer i ca ½ minutt, ofte ledsaget av et skrik, før barnet mister bevisstheten og faller til bakken. Deretter kommer en fase med rykninger (klonier) i ansiktet og i armer og bein. Denne fasen kan vare fra ½ minutt til flere minutter, i svært sjeldne tilfeller i flere timer. Barnet vil kunne bite seg i tungen, og på grunn av spasme eller krampe i kjevemuskulatur vil barnet få en blodtilblandet fråde ut av munnen.

Krampe i pustemuskulatur vil kunne gi en dårligere hudfarge hos barnet på grunn av en viss surstoffmangel, men barnet får allikevel i seg nok luft. Avgang av urin og avføring kan også forekomme under et anfall. Når rykningene gir seg, vil barnet ofte fortsatt være bevisstløs i noen få minutter før det gradvis våkner opp. Barnet vil dog være forvirret og desorientert og ikke skjønne hva som har skjedd. Etter anfallet vil barnet ofte være trøtt og ønsker å sove.

En annen type generaliserte anfall er fjernhetsanfall eller absencer (petit mal). Ved disse anfallene som vanligvis kun varer i 5-15 sekunder, vil barnet plutselig stoppe opp i sin aktivitet, se stirrende ut, virke fjern i blikket og ikke svare på tiltale. Barnet faller ikke og har ikke stivhet eller rykninger i kroppen. Etter anfallet vil barnet raskt gjenoppta sin vanlige aktivitet. Barn med absencer kan ha en rekke slike anfall i løpet av en dag. Dette vil innvirke på oppmerksomhet og lærings-evne.

Enkelte barn med absencer vil på grunn av hyppige anfall kunne virke ukonsentrerte, uoppmerksomme, urolige og hyperaktive. Dette gir problemer spesielt i skolesituasjonen.

Ved et lokalisert eller fokalt anfall vil utformingen av anfallet være avhengig av hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten skjer.

Dersom et område i hjernen som styrer motorikk er affisert, vil anfallet kunne arte seg som rykninger i en arm eller et bein. Dersom synsområdet i hjernen er påvirket, vil anfallet kunne gi synssymptomer som blinking, flimring eller dobbeltsyn.

En spesiell type lokaliserte anfall starter i tinninglappene. Ved disse anfallene, som kalles KPA eller komplekse partielle anfall, vil barnet kunne vandre rundt, gjøre rare ting uten å være ved full bevissthet.

Alle lokaliserte anfall kan gå over i et generalisert anfall.

Komplikasjoner

Komplikasjoner ved epilepsi hos barn

Epileptiske anfall hos barn er oftest ufarlige og går som regel over i løpet av få minutter.

Dersom et generalisert anfall varer i over 15-20 minutter, kan blodsirkulasjonen til hjernen affiseres.

Dersom anfallet med bevisstløshet varer over 10 minutter, bør du kontakte legevakt eller ambulanse ved å ringe 113.

Hjemmetiltak

Behandling / Hva kan du selv gjøre når barnet har epilepsi?

Dersom barnet ditt har noe som du oppfatter som et epileptisk anfall, og barnet aldri har hatt dette tidligere, bør du kontakte lege øyeblikkelig.

Barnet vil da ofte bli henvist til spesialist for videre utredning. Som et ledd i utredningen av epilepsi hos barn vil det bli tatt et EEG (elektroencephalogram) av barnet ditt.

Ved epilepsi vil EEG ofte vise karakteristiske forandringer i den elektriske aktiviteten også utenom anfall. Barn kan dog ha epilepsi selv om EEG er normalt. Dersom barnet har en kjent epilepsi, vil varigheten og utformingen av anfallet avgjøre om du skal kontakte lege med en gang.

 

EEG (electroencephalogram)

 

Det er viktig at du opptrer rolig og besluttsomt dersom barnet ditt har et epileptisk anfall.

Dersom barnet er bevisstløs med rykninger i kroppen, bør du legge barnet på siden i stabilt sideleie med hodet litt bakover slik at det er frie luftveier.

Beskytt barnets hode mot støt fra gulvet eller gjenstander. Løsne på stramtsittende tøy hos barnet. Ikke stikk noe inn i munnen på barnet da dette vil kunne gi tannskader.

Vær hos barnet til det våkner, da barnet da ofte vil være forvirret og ikke skjønne hva som har skjedd.

Dersom barnet har et mer lokalisert anfall uten bevisstløshet, er det viktig at du bringer barnet til et rolig sted, lar det sette seg ned og beroliger barnet til det er helt våkent igjen, og anfallet har gitt seg. Ikke prøv å stoppe rykningene under anfallet ved å holde hardt rundt barnet eller riste det, da dette ikke vil hjelpe.

Dersom barnet ditt har en kjent epilepsi, er det vanlig å utstyre foreldrene med en medisin som kan settes i endetarmen på barnet ved anfall. Hvor snart denne medisinen skal settes etter at anfallet har startet, vil være avhengig av flere faktorer.

Det er viktig at du har fått klare retningslinjer for dette av legen din på forhånd. Skole og barnehage bør også informeres og utstyres med medisin dersom barnet ditt har en kjent epilepsi.

Feberkramper hos barn: Prøv vår symptomsjekker

Forebygging

Forebygging av epilepsi hos barn

Det er viktig at barn med epilepsi tar medisinen sin regelmessig og til samme tid på døgnet for at medisinnivået i blodet skal bli så jevnt som mulig.

Barn med epilepsi bør få tilstrekkelig med søvn og regelmessige måltider.

De skal være aktive og få møte de samme utfordringene som andre barn, men 2 forhold er spesielt viktige:

  • Barn med epilepsi bør alltid bruke hjelm når de sykler (dette bør for så vidt alle barn)
  • Barn med epilepsi skal aldri svømme på dypt vann alene uten tilsyn. 


Da feber senker krampeterskelen, det vil si øker sjansen for å få et epileptisk anfall, bør barn med epilepsi behandles med febernedsettende medisin mer liberalt enn andre barn.

En vanlig regel er at barn med kjent epilepsi eller feberkramper bør få febernedsettende medisin når temperaturen er over 38.5 grader.

Feberkramper hos barn: Prøv vår symptomsjekker