Feberkramper

Video: Feberkramper

Hva er...

Ta kontakt med lege

Hva er feberkramper hos barn?

Feberkramper er en type krampeanfall som opptrer i forbindelse med feber hos barn under skolealder spesielt barn under 4 år.

Om lag 5 % av alle barn vil oppleve ett eller flere feberkrampeanfall.

Feberkramper er den vanligste årsak til kramper hos barn og forekommer hyppigst i aldersgruppen 12 til 18 måneder.

Årsaker til feberkramper hos barn

Enkelte barn har en arvelig disposisjon for å få feberkramper.

Feberkramper opptrer vanligvis når feberen stiger raskt. Vanligste årsak er luftveisinfeksjoner hos barn.

I sjeldne tilfeller skyldes feberkramper alvorlige infeksjoner, som for eksempel hjernehinnebetennelse.

Symptomer

Symptomer og funn

Feberkrampeanfallet arter seg som et generelt krampeanfall.

Ofte starter det med at barnet som har feber, plutselig blir stiv i hele kroppen, blir fjern og stirrende i blikket, eventuelt ruller med øynene, svarer ikke på tiltale og blir bevisstløs.

Deretter får barnet ofte rykninger i armer og bein, hudfargen kan bli blek eller blålig (cyanotisk) på grunn av nedsatt pusting og derav surstoffmangel hos barnet.

Så å si alle anfallene stopper av seg selv innen 5 minutter. Etterpå er barnet ofte trøtt og sovner, eventuelt kan det være våkent uten å gi full kontakt.

Komplikasjoner

Selv om feberkramper oppleves svært dramatisk av dem som ser det, er et slikt krampeanfall som regel ufarlig for barnet.

Det er først når rykninger varer opp mot 20-30 minutter at det kan gå utover blodsirkulasjonen til hjernen.

Et feberkrampeanfall kalles et kompleks anfall dersom det varer mer enn 15 minutter, dersom et nytt anfall gjentas innen 24 timer, eller dersom krampene involverer kun en del av kroppen. Dersom barnet har hatt et kompleks anfall, bør det innlegges på sykehus til observasjon.

De aller fleste barn med feberkramper vil kun ha ett anfall, men ca 1/3 av barna vil oppleve et nytt anfall ved en seinere feberepisode.

Sjansen for nytt anfall er størst hos barn under 18 måneder, eller dersom det er andre i familien som har hatt feberkramper. Noen få barn vil oppleve gjentatte feberkrampeanfall. Det er ikke mulig å si hvilke barn som dette skjer med.

Feberkramper fører ikke til epilepsi, men hos 2-4 % av barna med feberkramper, vil feberkrampeanfallet være starten på epilepsi.

Hos disse barna vil det komme krampeanfall seinere også utenom feber. Dette betyr at over 95 % av barna med feberkramper ikke vil utvikle epilepsi.

Hjemmetiltak

Behandling / Hva kan du selv gjøre når barnet får feberkramper?

Dersom barnet ditt får et feberkrampeanfall, bør du kontakte lege.

Det er viktig å finne årsaken til at barnet har feber.

Vanligvis skyldes feberen en ufarlig virusinfeksjon, men av og til kan det være mer alvorlige bakterielle infeksjoner som er årsaken. Dersom dette er tilfellet, skal barnet behandles med antibiotika.

Ved et førstegangs feberkrampeanfall vil de fleste barn bli innlagt på sykehus til observasjon.

Har barnet hatt feberkramper tidligere og er årsaken en øvre luftveisinfeksjon, kan det være at legen vurderer at barnet kan observeres hjemme.

Ved et feberkrampeanfall hos barnet ditt er det viktig at du beholder roen og tenker klart:

  • Gi barnet febernedsettende medisin i form av et paracetamolpreparat i stikkpilleform. 

  • Du må ikke gi barnet medisin i munnen da barnet ikke kan svelge under anfallet.

  • Kle helt av barnet.

  • Dersom barnet har hatt feberkramper tidligere, er det vanlig at foreldrene er utstyrt med krampemedisin som kan settes i endetarmen på barnet ved nye anfall.

  • Gi barnet krampemedisin i den dosen som er forordnet av lege. Prøv å legge merke til hvor lenge krampeanfallet varer. Dersom krampene varer mer enn 10 minutter, må du ringe ambulansesentral på telefon 113.

  • Dersom barnet har rykninger som også involverer hodet, bør du forsøke å beskytte barnets hode mot støt fra spisse eller harde gjenstander i nærheten.

  • Legg eventuelt et klesplagg under barnets hode. 

  • Løsne på stramtsittende tøy hos barnet. 

  • Legg barnet i sideleie og sørg for at det har frie luftveier.

  • Ikke forsøk å stoppe barnets rykninger og putt ikke gjenstander inn i barnets munn. Dette vil kunne gi tannskader hos barnet.

  • Bli hos barnet til det våkner opp. Barnet vil da kunne være forvirret og skjønner ikke hva som har skjedd. 

Forebygging av feberkramper

Det er vanskelig å forebygge feberkrampeanfall, og noen nyere studier hevder at dette ikke er mulig.

Også hos barn som har hatt feberkramper tidligere, kan det være vanskelig å forebygge nye anfall da anfallet kan komme på raskt stigende feber uten at du som forelder, er klar over at barnet begynner å bli syk med feber.

  • Nyere studier viser at det å gi febernedsettende medisin ved seinere feberepisoder sannsynligvis ikke reduserer sjansen for nye feberkrampeanfall.  I mange land (som Sverige) anbefales det derfor ikke å gi forebyggende febernedsettende medisin til barn som har hatt feberkramper tidligere, mens i Norge anbefales dette fortsatt (kilde: Akutt-veileder i pediatri, Norsk barnelegeforening). Det er viktig å huske at feber er et av kroppens effektive virkemidler for å bekjempe infeksjon, så generelt anbefales det ikke å gi febernedsettende medisin til barn med feber og som har god almentilstand.

  • Hold barnet passe svalt ved å kle av barnet og unngå genser, dyne og teppe.

  • Bruk tynne sengeklær og tynn pyjamas.

  • Gi barnet rikelig med drikke og unngå å kle på barnet for mye klær når det har feber.