Matvarereaksjoner

Video: Matvarereaksjoner
Prikktest benytter man for å finne ut om barnet kan ha en allergi. Allergifremkallende stoffer injiseres i huden. Stoffene kan være ekstrakter fra pollen, huststøvmidd, katt, hund eller kanin. Dersom barnet innen 15 minutter får en liten allergisk reaksjon lokalt på huden, kan det tyde på at barnet er allergisk for det aktuelle stoffet.

Hva er...

Hva er matvarereaksjoner?

Matvarereaksjoner eller matvareallergi er overfølsomhetsreaksjoner overfor ulike matvarer.

Dette er vanlig, forekommer hos 2-6 % av befolkningen og sees hyppigst hos barn mellom 2 måneder og 3 år.

Årsaker til matvarereaksjoner/matvareallergi

Matvarereaksjonen kan enten skyldes en allergi eller en overfølsomhet eller såkalt intoleranse overfor visse matsorter. Ved allergi blir kroppens immunsystem aktivert, og det dannes antistoffer mot matvaren.

Ved intoleranse dannes det ikke antistoffer, men det skjer en lokal betennelsesreaksjon i tarmen. Arvelige faktorer disponerer for allergi, som kan arte seg på ulike måter i form av utslett, astma, høysnue og reaksjoner fra tarmen på inntak av ulike fødemidler.

De vanligste matvarene som barn kan reagere allergisk overfor, er kumelk, egg, fisk, nøtter, skalldyr, mandler og erter. Tabell: Allergiske reaksjoner Matvarer som kan gi intoleransereaksjoner, er blant annet kumelk, citrusfrukter, tomater, jordbær og sjokolade. 

Symptomer

Symptomer ved matvarereaksjoner

Symptomene ved matallergi kommer ofte raskere og er sterkere enn reaksjonen ved intoleranse.

De vanligste symptomene er magetarm symptomer i form av magesmerter, kolikk, kvalme, brekninger og diaré, luftveissymptomer i form av astma, neserenning og nysing, og hudsymptomer i form av eksem og elveblest. Barn med et kjent spedbarnseksem vil kunne bli verre av sitt eksem ved inntak av visse fødemidler.

Komplikasjoner

Matallergi er som oftest ufarlig, men i sjeldne tilfeller kan man se mer dramatiske symptomer i form av anafylaktisk reaksjon med påvirket almentilstand, store pustevansker, opphovning i ansikt, blodtrykksfall og eventuell bevisstløshet. Dette kan være en livstruende tilstand, og lege eller ambulansesentral må kontaktes øyeblikkelig.

Melkeintoleranse

Melk er blant de vanligste matvarer som barn kan reagere overfor.

Dersom barnet reagerer både på morsmelk og kumelk, kan det skyldes at barnet ikke kan spalte melkesukkeret. Dette kalles laktoseintoleranse. Denne tilstanden er mye hyppigere hos innvandrerbarn enn hos norske barn.

Diagnosen stilles hos lege ofte etter en såkalt belastningstest. Behandlingen er spesialmelk hvor melkesukkeret er brutt ned.

Prognosen er ganske god ved at mange av barna etter hvert tåler melkesukkeret bedre. Disse barna tåler hvit ost og ofte også yoghurt etter hvert. Melkeintoleranse skyldes oftest at barnet ikke tåler kumelk-protein. Det kan da dreie seg om en melkeallergi hvor symptomene ofte kommer raskt etter melkeinntak. Behandlingen er melkefri diett, eventuelt at barnet får et melkeerstatningsprodukt enten i form av soyamelk eller et såkalt allergiredusert kumelkprodukt. Slike produkt er gjort såkalt hypoallergene, det vil si at melkeproteinene er brutt ned til mindre bestanddeler. Prognosen ved melkeallergi er god.

De fleste spedbarn som reagerer allergisk på melk, tåler melk i 2-4 års alder. Ved melkeproteinintoleranse har ikke barnet noen påvisbar allergi, men reagerer allikevel på melkeinntaket med magesmerter, oppkast, diaré og eventuelt forstoppelse.

Kolikk kan være forårsaket av melkeproteinintoleranse. Barnet tåler ofte noe melk, men overfølsomheten kan holde seg i mange år, eventuelt resten av livet. Behandlingen blir å unngå melk i størst mulig grad.

Hjemmetiltak

Behandling / Hva kan du selv gjøre hvis barnet har matvareallergi?

Ved mistanke om matallergi bør du få barnet utredet av en lege, helst en spesialist i barneallergologi.

En prikktest i huden eller en blodprøve vil kunne avsløre hva som barnet reagerer allergisk mot, selv om en negativ test ikke utelukker allergi.

Dersom allergi pavises, vil beste forebygging være å unngå matvaren / allergenet i størst mulig grad. Dersom du mistenker spesielt en eller flere matvarer som årsak til allergien, kan du forsøke en såkalt eliminasjonsdiett i samråd med lege eller helsesøster. Dette er et kostregime der en eller flere matvarer utelates i en periode på 2-3 uker. Dersom dette fører til bedring av barnets plager, kan man så innføre matvaren igjen for å se om symptomene kommer tilbake.

Dersom barnet har fått påvist allergi mot en rekke ulike matvarer, kan det bli vanskelig å få satt sammen en diett til barnet som sikrer et adekvat kosthold.

En ernæringsfysiolog vil da ofte være til god hjelp med kostveiledning. Et spedbarn som kun ammes, men som allikevel har kolikk, kan reagere på at moren drikker kumelk eller spiser mat som inneholder kumelk. Ofte kan det da være lurt å forsøke at mor kutter ut kumelk en periode for å se om dette vil lindre barnets plager.

Forebygging

Forebygging av matvareallergi

Amming i minst 6 måneder, helst i 12 måneder er et viktig forebyggende tiltak mot matvareallergi, spesielt for barn i allergibelastede familier.

Det anbefales å vente med å introdusere matvarer som fisk og egg til barnet er blitt ett år, mens nøtter og erter ikke bør gies før barnet er fylt 2 år.

Dersom det er allergi hos foreldre eller søsken, bør en vente ennå lenger med disse matvarene.

Eggallergi og kumelk-intoleranse/allergi er ofte forbigående tilstander, som hos de fleste barn gir seg innen 3 års alder.

Dersom barnet ikke tåler kumelk, finnes det i dag flere ulike melkeerstatningsprodukter basert på soyaprotein eller kasein.

Dersom barnet ikke kan drikke melk, kan det komme i kalk-mangel. Barnet må da enten tilføres kalk i form av kalkrike matvarer som grønne grønnsaker (brokkoli, spinat, grønnkål), solbær, brød og andre kornprodukter, rosiner og kjøtt, eller i form av kalktilskudd.

I tillegg til kalk og for å få nyttiggjort seg denne, vil barnet trenge tilførsel av D-vitamin, for eksempel i form av Biovit, andre vitaminpreparater eller tran. Enkelte av barna som er allergiske for fisk, kan reagere på tran.

Det er viktig å være klar over at barn med melkeallergi heller ikke tåler oster, surmelksprodukter og yoghurt. Likeledes vil en rekke ferdigmatvarer også inneholde melkeprotein som barnet kan reagere på. Blant slike matvarer kan nevnes pølser, leverpostei, kjøttpudding, supper, potetmos, margarin, iskrem, krem, sjokolade og saus.

Ved eggallergi er det viktig å huske at en rekke ferdigmatvarer som blant annet majones, sennep, boller, sukkerkavringer, vafler, kjeks, konfekt og spagetti kan inneholde egg.

Ved fiskeallergi vil omtrent halvparten av barna ikke tåle noen typer fisk, mens andre tåler for eksempel laks, ørret og makrell. Også her er det viktig å vite at noen typer ferdigmat kan inneholde fisk, for eksempel leverpostei.