Nattevæting

Hva er nattevæting hos barn?

Nattevæting eller enurese er manglende blærekontroll som fører til urinlekkasje om natten når barnet sover. Dette er normalt hos de minste barna, men blir et problem dersom det fortsatt er lekkasje når barnet er blitt 5-6 år.

En regner at ca 10-20 % av alle 5-6 år gamle barn har nattevæting, mens tallet for voksne er ca 1 %. Tilstanden er vanligere hos gutter enn hos jenter.

Dersom barnet aldri har vært langvarig tørr om natten, kalles det primær enurese som er det vanligste.

Ved sekundær enurese har barnet vært tørr i minst ett år, før det igjen får urinlekkasje om natten.

Årsaker til nattevæting

Tidspunktet for når barnet oppnår blærekontroll, vil variere fra barn til barn og har med modenhet og arvelige faktorer å gjøre.

Enkelte barn har så stor nattlig urinproduksjon at blæren ikke klarer å holde på all urinen.

Hos andre barn kan årsaken være liten blærekapasitet eventuelt kombinert med svært tung søvn, som gjør at barnet ikke våkner av tissetrangen.

Enkelte barn produserer for lite av et hormon (antidiuretisk hormon) som nedregulerer produksjonen av urin i nyrene om natten.

I sjeldne tilfeller kan urinlekkasjen om natten skyldes urinveisinfeksjon eller anatomiske feil eller sykdom i urinveier eller sentralnervesystem.

Nattevæting skyldes ikke kun dyp søvn, stress eller for mye drikking om kvelden.

Følelsesmessige forstyrrelser eller sjalusi overfor småsøsken kan føre til at barn som tidligere har vært tørre, kan begynne å få urinlekkasje om natten igjen.

Behandling / Hva kan du selv gjøre hvis barnet er sengevæter?

Ikke forvent at barnet ditt skal bli tørr om natten før det er om lag 5 år gammelt. De fleste barn med nattevæting vil bli tørre etter hvert som de blir eldre.

Dersom nattevætingen fortsatt er til stede når barnet er blitt 6-7 år, er det aktuelt å forsøke behandling da barnet da ofte ønsker å overnatte hos venner.

Dersom barnet er plaget med nattevæting, vil dette kunne gå utover humøret og selvtilliten til barnet.

Flere behandlingsmetoder har vært forsøkt ved nattevæting, som for eksempel ulike belønnings- og motivasjonsstrategier overfor barnet. Disse har stort sett hatt begrenset effekt.

I dag er det særlig to alternative behandlinger som vil være aktuelt å forsøke:

• En alarmmatte festet til barnets nattøy eller laken vil varsle barnet dersom det kommer urinlekkasje. Målsetningen er at barnet etter hvert skal våkne før full lekkasje inntrer. Alarmmatte kan fungere hos noen barn, mens andre ikke våkner av alarmen.
• Den mest effektive behandlingen er å gi barnet medisin i form av en syntetisk erstatning for antidiuretisk hormon. Barnet får da en kveldsdose av denne medisinen enten som tabletter eller som nesespray. Mange barn vil da oppleve å bli tørre, og dette vil vedvare hos de fleste barna også etter at behandlingen er avsluttet etter ca 3 måneder. Dersom lekkasjen kommer tilbake, kan en ny kur forsøkes. Dersom kuren ikke har effekt, kan en forsøke å vente 3-6 måneder før kur gjentas. 

Selv om det blir mye vask av sengetøy bør en unngå bruk av bleier på barn som er over 6-7 år. Bleier kan være en løsning dersom barnet skal sove borte eller dersom dere er på ferie og vaskemulighetene er begrenset.

Det er viktig at du som forelder er forståelsesfull overfor barnet og unngår å skjenne på det for nattevætingen. Barnet kan ikke noe for lekkasjen, og kjefting vil gjøre vondt verre. Barnet trenger støtte og forsikring om at dette er et vanlig problem som ikke bare han sliter med.

Dersom du selv var plaget med nattevæting som barn, bør du fortelle dette til barnet ditt for å redusere skyldfølelse hos barnet.